Frihet i demensomsorgen

Frihet i demensomsorg

Hva er beskyttelse? Og hva er begrensning? To store spørsmål som Linda Martinson, regional virksomhetsleder i Aleris Omsorg, fordyper seg i sammen med kolleger i regionen. Ved hjelp av midler fra vårt FoU-fond forsker de på hvordan våre medarbeidere kan støtte demenssyke slik at de kan leve livene sine ut fra egne ønsker.

Flytting til en eldrebolig innebærer en stor livsstilsendring. Det er ikke lenger like selvsagt at du selv kan bestemme når du vil spise frokost, dusje, gå deg en tur eller legge deg om kvelden. Dessuten oppleves det ikke alltid positivt å få hjelp til daglige rutiner, selv om personalet gjør sitt ytterste for at den eldre skal få et godt liv.

- Vi vet at demensomsorgen i Sverige har sine begrensninger på flere områder, og disse har vært gjenstand for mye forskning og utredning opp gjennom årene, sier Linda Martinson, regional virksomhetsleder i Aleris Omsorg, når hun forteller om forskningsprosjektet som pågår i regionen.

Etter at Socialstyrelsen i Sverige i 2010 opphevet forskriftene vedrørende beskyttende og begrensende tiltak innen demensomsorgen, lanserte Svenskt Demenscentrum på oppdrag av sosialdepartementet i 2015 opplæringspakken “Nollvisionen”. Formålet er å bidra til redusert bruk av tvang og begrensende tiltak i svensk demensomsorg. Det innebærer at svenske omsorgsarbeidere gjennom ”en god omsorg skal redusere bruken av tvang og begrensende tiltak rettet mot enkeltpersoner”. 

I dag finnes det ingen støtte i loven for å bruke tvang og begrensninger i demensomsorgen selv om formålet er å beskytte individet. Tvang og/eller begrensende tiltak kan for eksempel være en sengegrind, bruk av belte i rullestol eller låste dører på eller mellom avdelinger. Men også personalets arbeidsmetoder og rutiner, blant annet i forbindelse med legging, overrapportering eller måltider, kan oppleves som begrensende av den enkelte eldre. Spørsmålet er hvordan vi skal jobbe på en personsentrert måte, tilpasse våre arbeidsmetoder til beboernes behov og samtidig beskytte eldre demenssyke personer i våre boliger mot skader uten å begrense dem i hverdagen? Noen ganger er det en hårfin grense mellom tvang og beskyttelsestiltak.

Linda Martinson- Forskjellen ligger egentlig i om beboeren har gitt sitt samtykke eller ikke, for eksempel til å ha en sengegrind, fortsetter Linda. Da regnes sengegrinden som en beskyttelse som personalet benytter for å skape trygghet og beskytte individet mot ulykker og ikke tvang eller et begrensende tiltak. Imidlertid kan det by på store problemer å innhente samtykke hos en person som lider av kognitiv svikt og demenssykdom. Omsorgsarbeiderne kan derfor havne i et etisk dilemma når det gjelder å ta beslutninger om fysiske begrensningstiltak. Det fremgår nemlig ikke tydelig verken i virksomheten eller loven når et beskyttende tiltak går over til å bli tvang, og en demenssyk person forstår ikke nødvendigvis rekkevidden av et frihetsbegrensende tiltak selv om han eller hun har gitt sitt samtykke.

- En av utfordringene er meget varierende grad av kunnskap om emnet blant personalet, noe som naturligvis påvirker omsorgen. Et annet problem kan være at én virksomhetsleder er ansvarlig for store personalgrupper, som dessuten jobber skift, og at det da kan være vanskelig å samle hele personalet rundt spørsmålet og gi råd om hvordan dette arbeidet skal drives.

Studien omfatter tre av Aleris’ eldreboliger; Slottsovalen, Aleris Sarvträsk og Aleris Odinslunds eldreboliger, og gjennomføres i samarbeid med forskere fra institusjonen for helse- og omsorgsvitenskap ved Ersta Sköndal Bräcke høyskole. Studien, som forhåpentligvis vil pågå i fire år, har flere delmål:

  • å beskrive personalets oppfatning av beskyttende og begrensende tiltak i forbindelse med omsorg for personer med demenssykdom,
  • å beskrive hvordan de beskyttende og begrensende tiltakene blir dokumentert i omsorg for personer med demenssykdom,
  • å beskrive hvordan beskyttende og begrensende tiltak kommer til uttrykk i praktisk omsorg for personer med demenssykdom,
  • å utvikle en modell for implementering av arbeidsmetoder for beskyttelsestiltak som utelukker tvang og begrensninger.

- Aleris jobber aktivt med å bidra til ny kunnskap samt å implementere nye metoder i demensomsorgen. Ettersom nullvisjonen er et forholdsvis nytt fenomen, er dette fortsatt et lite utforsket område, fortsetter Linda. Vårt eget personale og deres opplevelser er nøkkelen i denne studien, og fokus skal ligge på deres medvirkning og delaktighet. Denne typen studie kalles aksjonsforskning og skal kartlegge kunnskapsnivået i personalgruppene samt bidra til ny kunnskap gjennom aktiv medvirkning fra alle som deltar i studien. Vi håper at arbeidet vil resultere i en kunnskapsmodell som gjør det enklere å overføre informasjon også til andre områder.-

Jeg brenner for å utvikle arbeidet i eldreomsorgen og heve hjelpepleiernes status. Hjelpepleierne har en meget kompleks hverdag. Som arbeidsgivere må vi bidra med tydelige verktøy og kunnskap for at medarbeiderne skal kunne takle utfordringene i en uforutsigbar hverdag. Kunnskap er nøkkelen til god kvalitet i omsorgen, og det kan gjøre oss i Aleris enda mer konkurransedyktige, avslutter Linda.

FAKTA

Problemstilling: 
Hur kan vi öka kunskapen kring och minska förekomsten av begränsningsåtgärder inom äldreomsorgen?

Ansvarlig: 
Linda Martinson

Forskerkolleger: 
Ersta Sköndal Bräcke högskola – Enheten för vårdvetenskap Region Stockholm Norr – Slottsovalen, Aleris Odinslund och Aleris Sarvträsk

Finansiering/ prosjektform: 
Aleris Forsknings- och utvecklingsfond

Til toppen av siden