Søvnspesialist: – Mange har søvnapné uten å vite om det

– Søvnapné betyr at du stopper å puste om natten. Det finnes flere typer av dette, men det vanligste er når svelg og hals klapper sammen. Såkalt obstruktiv søvnapné, sier Mads Moxness, øre-nese-hals-spesialist ved Aleris i Trondheim og Tromsø.

En av vanligste årsakene til søvnapné er overvekt. Fettvevet i tunga, ganen og svelget klemmer på halsen, og magefettet vil kunne trykke mot brystet. I tillegg kan store mandler og en skeiv neseskillevegg gi utslag.

Symptomer på søvnapné

– De typiske symptomene er at en pasient har uttalt nattesnorking, eller at partneren observerer pustepauser. En god del føler seg også trette, slitne og har lite overskudd i hverdagen, sier Moxness.

Sykepleier ved Aleris i Tromsø, Marthe Furnes, legger til at nattesvette, at du må opp og tisse om natten, hodepine, irritasjon og nedsatt sexlyst, også kan være symptomer på søvnapné.

Kroppen må minne seg selv på å puste

Grunnen til at søvnapné går såpass mye ut over overskuddet, er fordi den forstyrrer den gode og dype søvnen.

– La oss si at du har 30 pustestopp i timen – da er kroppen i oppvåkningsfasen 30 ganger i timen, sier Furnes.

Det er som om kroppen må vekke seg selv for å huske på å puste.

Derfor er det viktig at du gjør en søvnregistrering om du har noen av de overnevnte symptomene – spesielt de tre første.

Mellom 5 og 14 pustestopp i timen

– Søvnregistrering er ganske enkelt. Du får med deg et apparat hjem, som kobles til en pulsklokke, et brillekateter i nesen og et belte rundt brystkassen. Så leses registreringene av neste dag og en øre-nese-hals-lege vil gi deg en eventuell søvnapnédiagnose, forklarer Furnes.

Om det registreres mellom 5 og 14 pustestopp i timen, regnes dette som mild søvnapné. Mellom 15 og 29 pustestopp regnes som moderat søvnapné, og er det over 30 pustestopp tilsier det en alvorlig søvnapné.

Mild grad behandles om pasienten har uttalte symptomer og eventuelle tilleggssykdommer, som for eksempel høyt blodtrykk. Moderat og alvorlig grad av søvnapné bør alltid behandles.

Da er et såkalt CPAP-apparat gullstandarden.

Vekttap som selvbehandling

CPAP står for «continuous positive airway pressure». Du legger en maske over nese og munn som sørger for at du har et konstant lufttrykk, som skal hindre at luftveiene klapper sammen.

Med CPAP-behandling sover du med en maske som sørger for at lufttrykket er konstant.

En alternativ behandling er å få lagt inn en apnéskinne i munnen, som skal skyve underkjeven et par millimeter lenger fram, og på den måten gi bedre åpning til luftveiene.

I tillegg har cirka 20 prosent en effekt av nesekirurgi, om det er nesestillingen som forårsaker søvnapneen.

Men i og med at overvekt er den vanligste bakenforliggende årsaken, påpeker både Furnes og Moxness at vekttap egentlig vil være den beste og mest varige behandlingen for søvnapné.

– Klarer du å gå ned i vekt, så begynner du å behandle deg selv, sier Moxness.

– Men problemet for mange med søvnapné er at de er så slitne at de ikke orker livsstilsendringer. Her kan det å bli satt på CPAP føre til at du får tilbake overskuddet, slik at du kan bruke det til å gå ned i vekt.

En rekke følgesykdommer

Å oppdage og behandle søvnapné er prekært. Både Furnes og Moxness påpeker at det spesielt ved alvorlig grad kan være direkte farlig om dette ikke skjer.

– Søvnapné har en rekke følgesykdommer, sier Furnes.

– Lange og hyppige pustestopp gjør at oksygenmetningen synker, pulsen går fortere, og hjertet stresses. Når du skal begynne å puste igjen, sender kroppen signaler til hjernen om at du skal produsere adrenalin, som på sikt gir slitasje på hjertemuskulaturen. Dette kan føre til hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hjertesvikt og diabetes type 2.

Moxness legger til:

– Søvnapné påvirker også hjernens evne til å konsentrere seg. Man ser at dette utgjør fare i for eksempel trafikken, hvor folk kan sovne bak rattet. Det er derfor du må ha helseattest for å få førerkort med søvnapné.

– Forstår ikke hvorfor de er slitne

Selv om søvnapné som nevnt er utbredt, kan det være vanskelig å oppdage på egenhånd.

– Jeg tror mange ikke tenker på at snorking kan indikere at man har problemer med søvn, sier Furnes.

– Og det å gå rundt og kjenne på utydelige tegn – som hodepine og slitenhet – er ikke noe alle umiddelbart forbinder med søvnapné. Det er noe helt annet enn å brekke armen, som du da vet trenger å gipses.

Furnes forteller at mange som har kommet til legen derfor har fått aha-opplevelser når de har blitt diagnostisert med søvnapné.

– De har gått rundt i mange år og ikke forstått hvorfor de er så trette. Men plutselig faller brikkene på plass.

Aleris har lang erfaring med søvnutredninger og behandling. 

Les mer om søvnutredning ved Aleris her

Symptomer på søvnapné:

• Snorking
• Pustestopp
• Hyppige oppvåkninger og toalettbesøk
• Svettetokter
• Unormal tretthet
• Hodepine
• Nedsatt konsentrasjon
• Dårlig hukommelse
• Redusert seksuell lyst/evne
• Vektproblemer